Jeg lyger for meg selv hele tiden. Jeg gir meg slev falske håp og falske forventninger som aldri matcher opp til virkeligheten. Jeg vrir omstendigheter rundt i hodet mitt slik at alt virker bedre enn hva de egentlig er. Jeg tenker for mye på de minste, mest ubetydlige tingene og blåser dem opp som ballonger som flyver rundt i sin egen boble om hva som kunne skje og hva jeg vil skal skje. Jeg blir alltid like skuffet over hva jeg sitter igjen med selv om jeg ikke burde det. Jeg har gode venner!

Jeg håper fremdeles på at det kan skje noe mellom oss, selv om det er ingenting å håpe for. Jeg bor i min egen lille fantasiverden. Det er der jeg trives aller best. Jeg kan flykte dit når jeg vil, og alt er mulig der. ''Happy Endings'' eksisterer alltid der, og gutten og jenta ender alltid opp sammen. Uansett hva. Jeg bestemmer. Jeg lurer meg selv til å tro at vi er perfekte for hverandre, mens sannheten egentlig er: du er en forbanna drittsekk som ikke fortjener en dritt her i verden! punktum.