Har lagt ut dette bildet utallige ganger, men det er det eneste bildet jeg har av meg og farmor som ligger på pcen...

I dag kunne du fylt år, kjære farmor. Hele 93 år. Du kom deg ikke lenger enn 88 år, og jeg var aldri forberedt på å miste deg. Husker så godt den siste jula hvor du var sammen med oss. Du hadde det ikke bra. Du hadde så vondt i beina dine siden du hadde så dårlig blodsirkulasjon. Du klaget aldri, ikke en gang når du hadde det vondt. Du tenkte alltid på hva som var godt for andre, og brydde deg ikke så mye om deg selv som du burde. Du fortjente det aller beste. Du var og er virkelig verdens beste dame. Ingen kan noen gang klare å måle seg med deg. Du er forbildet mitt...

Jeg skjønte ikke så mye. Jeg skjønte heller ingenting når du ble lagt inn på sykehuset. Jeg var så sikker. Så sikker på at du skulle komme ut derfra igjen, men det gjorde du aldri.. Det jeg angrer aller mest på var alt jeg ikke tok meg tid til å besøke deg på sykehuset. Du måtte amputere beina etter en stund, og jeg kom ikke.. Jeg tenkte bare på meg selv. Var så sikker på at jeg kom til å se deg igjen - i live. Du døde, og pappa kom hjem. Han hadde nemlig tatt seg tid til å være på sykehuset. Han sa du hadde spurt etter meg den dagen du døde.. men jeg var ikke der.. fikk ikke sagt farvel.. Du var det aller kjæreste jeg hadde.. Jeg har aldri sagt det til noen, men jeg sliter sånn med at jeg ikke kom på besøk...du spurte jo etter meg... jeg var ikke der når du ville jeg skulle være der!

Hver gang noen nevner navnet ditt eller ''farmor'' så blir jeg bare stum. Vil ikke si noe. Føler skyld for at jeg aldri kom på besøk. Jeg får tårer i øynene av å se på bilder av deg, slik som jeg gjorde i går. Jeg måtte bare snu meg vekk. Folk klarer ikke se at jeg savner deg siden jeg stenger alt inni meg selv, men jeg gjør det! Det eneste mennesket som noen gang har betydd så mye for meg. Jeg ville så gjerne ha hatt deg i konfirmasjonen min ifjor også, og hadde tenkt til å nevne det i talen, men jeg kunne ikke. Tårene bare presser på da.

Når vi er på grava di så har jeg så lyst til å sette meg ned og fortelle deg en hel del, men jeg klarer det ikke når pappa er med meg. Klarer ikke skrike foran andre. Klarer ikke fortelle andre hva jeg føler. Tårene kommer når jeg er der, men jeg klarer ikke å presse de helt fram.. Jeg vil dra dit alene en gang snart, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det. Det er så langt. Jeg vil sette meg ned å fortelle om hvordan jeg har hatt det de siste årene, selv om du sikkert vet det allerede. Jeg savner deg, og skulle gjort alt for å få snakket med deg én siste gang..

Det tok lang tid å skrive dette innlegget med mange tårer innblandet, så vær så snill, ikke spam det med reklame for din egen blogg. Det beviser bare hvor lite hennsynsfulle dere er.


Avril Lavigne - Slipped Away

Jeg vurderer å ta opp den glitrende sminkepungen min, slenge på meg solpudderet, øyenskyggene, maskaraen og eyelineren. Gi faen i dette siste skoleåret. De siste månedene. Være forfengelig, faen så forfengelig.

I går satt jeg og speilte meg i hele naturfagstimen. Jeg har skulket utallige mattetimer for å sminke meg til skolen er ferdig og til jeg skal snike meg (ulovlig) inn i en taxi for å dra ned i gata for å vise meg på Drivhuset shoppingsenter! Jeg filer neglene under drøftingen av krigen. Jeg tuperer håret i alle timene.. Lipglossen er et bra tidsfordriv i kjedelige mattetimer, og prøving av forskjellige øredobber til antrekket skjer selvfølgelig midt under mattePRØVEN. Jeg sprayer min sterke, godluktende bringebærhårspray utover hele klasserommet, så læreren med parfymeallergi ikke kan undervise oss i neste time. Men jeg er ikke slem. Bare veldig, veldig lei av alt som har en jævla mening. Jeg vil heller være pen enn å være smart. Men sånn var jeg ikke før.

Nå skulle jeg egentlig ha forberedt meg til naturfagprøven i morgen, men her sitter jeg, og bare måtte få dette overfladiske bildet av meg ned på papiret. For det er vel sånn jeg er, har blitt. Overfladisk, forfengelig, jævlig sminkeavhengig?

Vær så snill og skyt meg og begrav meg ned en plass skole og sminke ikke er et aktuelt tema. Takk.

 

Foto: meg

Kjære bloggen,

Ingen forstår meg. Ingen. Jeg skjønner dem godt, for hvis jeg ikke hadde vært midt oppi dette så hadde jeg heller ikke forstått. Før jeg opplevde alt dette selv så skjønte jeg virkelig ikke hvordan man kunne ha sterke følelser for et annet menneske. Jeg lo av folk som hadde kjærlighetssorg etter å ha blitt dumpa etter en måned. Men nå skjønner jeg hvordan det er. Jeg har egentlig alltid vært en person som har stengt følelsene mine inne, men det hjelper ikke.. Det var nok derfor jeg var så usikker når jeg fikk vite at noen andre likte meg. Det har aldri skjedd før. Hvertfall ikke som noen har sagt til meg.

Hvordan kan man egentlig få så sterke følelser for noen som man ikke har møtt så himla mange ganger? Ikke vet jeg, men jeg klarte det. Det er virkelig ikke noe jeg vil, og jeg skjønner godt at alle rundt meg er drit lei av å høre om meg og mitt. Derfor har jeg nå tenkt å la det gå ut over bloggen litt, slik at de som vil kan lese det, og de som er så jævlig lei kan bare stikke. For dette er min blogg, og da burde jeg vel kanskje skrive om hvordan jeg har det?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare alt. Jeg føler at det er verdens undergang at det ikke kommer til å bli noe mer mellom oss. For jeg var virkelig glad. Lykkelig. Du fikk meg til å føle meg spesiell. Jeg trengte ikke å høre deg snakke engang, bare å høre deg puste på telefonen gjorde meg glad. Jeg skjønner det bare ikke. Hvordan kunne en gutt bety så mye for meg på så kort tid? Du sa det samme om meg. Du sa du ikke trodde du kunne føle noe sånt for ett annet menneske, men så ødela jeg, eller vi ødela.

Du sier det er jeg som har såret deg, og det er mulig det, men du har såret meg du også. Vi er like ille begge to. Og jeg er så lei av å høre ''Kine, du fortjener bedre''. Hvordan kan dere vite det? Dere vet ikke hvordan jeg har oppført meg, og hvor negativ jeg har vært til ting. Rykter. Det er det som har ødelagt alt. Man burde ikke høre på rykter, man burde lage sine egne oppfattninger av  personen. Selv om ryktene om deg i den siste tid har vist seg å ha vært sanne. Men de var ikke det når vi var ''sammen'', hvertfall ikke som jeg merket.

Jeg er blitt så usikker i det siste. Du har sagt ting til meg, og jeg har trodd deg. Men så ble du sammen med ei ny, ei til og enda ei. De siste 2 gangene jeg møtte deg har betydd utrolig mye for meg. Jeg klarte ikke å vise deg det der og da av diverse grunner, men nå har jeg insett hvor mye det egentlig betydde. Ville gjort mye for å levd i det øyeblikket akkurat nå...

Pappa kom med dette brevet til meg nå nettopp. Jeg hadde glemt det helt av, både hvor jeg hadde lagt det og hva som sto i det. Det var et forsoningsbrev til en som en gang betydde jævlig mye for meg. Jeg skrev det like før jul, og hadde virkelig tenkt å levere det, men det ble aldri slik... Skulle virkelig ønske at jeg leverte det, for jeg forklarte alt om hvordan jeg hadde det, hva jeg følte og hva jeg angret på. Hva hadde skjedd om jeg gjorde noe annerledes? Hadde du oppført deg annerledes nå? Det er spørsmål som jeg aldri kommer til å få svar på, og jeg kan bare undre. Jeg skal være ærlig å fortelle dere at det trillet en liten tåre nedover kinnet mitt når jeg leste det. For jeg savner det så inderlig..men det er best at det ikke er noe, slik som det er nå..

Foto: Meg Modell: Vilde

Er det bare jeg som synes det ser helt latterlig å legge ut dagens outfit når man faen ikke har noe spesielt på seg? Dette er virkelig ikke noe personangrep på noen som helst måte, men jeg må bare spørre dere om det. Jeg har nettopp vært innom en del blogger som skulle være såkalte ''motebloggere'', men fy, de kunne ikke kle seg akkurat! Greit nok at man går i vanlige klær, men da burde man ikke poste dagens outfit eller kalle seg for en moteblogger. Eller?

Jeg mener at når man først skal legge ut ett bilde av hva man har på seg, så burde det se bra ut. Være litt spesielt. Ikke slik: Idag har jeg på meg en genser fra cubus, joggebukse fra gsport og ullsokker som bestemor har strikka... hva synes du om outfiten min?!?!! Dette var da et av de værste eksemplene jeg fant, men jeg mener, burde man ikke ha noe fint på seg når man skal legge ut outfit bilder?

EDIT: Dette er heller ikke siktet til Vilde's outfit over her! Brukte bare det bildet siden det er det eneste outfit bildet som jeg har på pc'n min. Så ikke missforstå!