Lithauen.
Dette er noe av det styggeste jeg både har hørt og sett! Jeg er egentlig ikke noen spesiell fan av Eurovision Song Contest, men følte for å følge litt med på semifinalen som gikk i dag. Jeg var 100% sikker på at både Danmark og Sverige skulle gå videre, men slik ble det ikke. Én plass igjen, og verken Danmark eller Sverige hadde fått en plass. Jeg satt der og bet sammen tennerne mine. Hvem kom til å gå videre? Vel, det ble Danmark, og selvfølgelig er jeg glad for det! Men stakkars lille søte Anna Bergendahl lot tårene falle når hun ikke kom med videre. Det er første gang i historien at Sverige ikke har deltatt i finalen. Greit nok at hun var en smule for sukkersøt og så ut som ei jente på 14 år, men jeg synes sangen var utrolig sjarmerende!

Nok mgp-prat. Lite blogging i det siste. Ingenting å si. Ingen bilder. Jeg drar på klassetur til Polen på Lørdag, gleder meg kjempemasse! Tviler på at jeg får blogget før da, så vi preikas!

Jeg lyger for meg selv hele tiden. Jeg gir meg slev falske håp og falske forventninger som aldri matcher opp til virkeligheten. Jeg vrir omstendigheter rundt i hodet mitt slik at alt virker bedre enn hva de egentlig er. Jeg tenker for mye på de minste, mest ubetydlige tingene og blåser dem opp som ballonger som flyver rundt i sin egen boble om hva som kunne skje og hva jeg vil skal skje. Jeg blir alltid like skuffet over hva jeg sitter igjen med selv om jeg ikke burde det. Jeg har gode venner!

Jeg håper fremdeles på at det kan skje noe mellom oss, selv om det er ingenting å håpe for. Jeg bor i min egen lille fantasiverden. Det er der jeg trives aller best. Jeg kan flykte dit når jeg vil, og alt er mulig der. ''Happy Endings'' eksisterer alltid der, og gutten og jenta ender alltid opp sammen. Uansett hva. Jeg bestemmer. Jeg lurer meg selv til å tro at vi er perfekte for hverandre, mens sannheten egentlig er: du er en forbanna drittsekk som ikke fortjener en dritt her i verden! punktum.

FML. Jeg har bare én ting å si; skriftlig matteeksamen(!!!) Nå har jeg virkelig begynt å planlegge selvmord eller en eller annen form for dødsstraff for meg selv. Jeg skal finne meg et fint tre som jeg kan henge meg i, eller håpe på at pappa har en skinnende vakker kjøkkenkniv. Jeg har alltid så himla mye uflaks, dårlig karma. Matte var det jeg absolutt ikke kunne komme opp i, og når rektoren leste opp ''....og 10A kommer opp i matte'' sa jeg hadebra til media og kommunikasjonsplassen min. En 3er på vitnemålet lyder ikke bra for mediasøkere siden det er et utrolig høyt snitt. Det eneste som gjennstår nå er å komme opp i naturfag eller matte på muntligeksamen......
Meg og matte. Fucking good friends! Jeg vil dø, mer enn noen gang..

foto: Mamma
Hun forteller seg selv, om og om igjen at hun ikke trenger å være slik. Å ha det slik. Hun kan gjøre noe for å avbryte dette, en gang for alle. Men hver gang hun prøver å avbryte dette, så feiler hun katastrofalt. Han er ikke perfekt, lang i fra. Han er heller ikke den skarpeste kniven i skuffen, men likevel så er det noe ved han. Hun klarer bare ikke å plassere seg ved siden av noen andre enn han, og derfor faller hun tilbake igjen, og igjen og igjen..

Foto: Charlotte Liepelt Modell: Karoline Pedersen Hansen

Jeg vil ha noen jeg kan gå til. Noen jeg kan fortelle alle mine innerste hemligheter og følelser til. Noen som ikke dømmer meg for alle feilene jeg har gjort, og for feilene jeg kommer til å gjøre. Jeg vil ha noen som forstår meg til punkt og prikke. Jeg vil ha noen som hører, og som ikke bare lytter til det jeg forteller. Noen som vil tørke mine tører når jeg er lei meg. Noen som trenger meg. Noen som elsker meg. Noen som vet alt om meg, slik at personen kan knuse meg anytime. Men jeg stoler nok på denne personen til at jeg vet at den ikke vil gjøre det. Jeg tror jeg har en slik noen, jeg har bare ikke gjort nok ut av det...