Når du mister noen som du elsker og de knuser hjertet ditt. Det er noe av det vondeste du kan gå igjennom. Men hvorfor gjør det ikke like vondt denne gangen som alle gangene før? Er det slik at det første kuttet er det værste? Uansett hvor lang tid det går vil det egentlig aldri forsvinne. Du tror du blir bedre, men sannheten er at du får flashback av alle minnene dere har hatt. Du føler at alt var bortkastet og at en kniv stabbes langsomt inn og ut av hjertet ditt. Alt du egentlig vil er å synke så langt som mulig ned i bakken og bare forsvinne. Du elsker denne personen over alt selv om du vet at du ikke burde. Det er ikke rett for verken deg eller personen som svek deg. Vedkommede såret deg på en måte som du antageligvis aldri har blitt såret på før. I mitt tilfelle var det det samme om igjen. Samme kjolen. Fant det ut via Facebook. Deja Vu.

Vedkommende stjal lykken din. Men fortsatt er den personen det eneste du vil ha. Det kommer folk på din vei som kanskje får deg til å gå videre, men samtidig vil du ikke. Du blir irritert over at du kanskje er på tur til å gå videre siden du lovet deg selv at du aldri ville det. Selv om vedkommende brøyt alle løftene sine vil du stadig holde fast ved dine. I tillegg til alt dette er du utrolig redd for å bli såret igjen. Men det betyr ingenting! For uansett så sitter du igjen på slutten av dagen og tenker over personen som forlot deg knust. Du vil ikke savne personen mer. Du vil ikke elske personen mer, men du vet at du alltid vil gjøre det..


Jeg elsker morgener hvor jeg kan føle meg som et lite barn igjen, og bare sitte å se på barneprogram. Jeg elsker å drømme drømmer som aldri vil ende, og bare leve i drømmen og flykte fra virkeligheten. Jeg elsker å finne penger som jeg ikke visste jeg hadde. Jeg elsker kyss i panna og klemmer som kommer uventet bakfra. Jeg elsker internhumor som bare jeg og mine nærmeste forstår. Jeg elsker å bli kalt vakker og le til jeg gråter. Jeg elsker å vite at jeg har gjort noe bra for noen andre. Jeg elsker å snakke i fler timer uten å gå tom for noe å si. Jeg elsker å ta bilder som fanger øyeblikket slik at jeg kan se tilbake på minnene. Jeg elsker de dagene hvor alt virker til å gå min vei, men idag er ikke den dagen..dram it is.

we'll be okay, i promise...

Jeg har det faktisk ekstremt bra i dag. Jeg har fått kontakten opp med gamle venner, og jeg har vært på besøk hos Vilde idag. Vilde er den jenta som alltid kan få meg i godt humør uansett hva det er. Derfor gruer jeg meg ekstremt mye til hun skal flytte fra meg...
Du må tro på deg selv for å få det bedre, for til slutt er det du som skal dra deg selv opp av grøfta når du har det dårlig, ikke alle rundt deg.

Foto: Markus Einarsen

selvportrett. vakkert.

Frykten min begynner å komme tilbake, og det gjør utrolig vondt å vite at jeg kanskje må igjennom det samme helvette igjen. Jeg forstår ikke de som klarer å la frykten kontrollerer dem igjennom fler år, og kanskje hele livet? Det var jævlig nok å ha det i noen måneder i fjor. Den kontrollerer livet ditt totalt og du mister all energi og lyst til å gjøre noe som helst. Jeg vil ikke være tilbake der igjen, jeg må få kontroll...



tror jeg skal satse på å bli kunstner. KØDDA. i tillegg så det enda mer rart ut speilvendt, lol dø.

You said you didn't want to see me get hurt, 

so does that mean you closed

your eyes when I cried?

..and i had it all, but i lost it..



Jeg ville bare informere mine kjære lesere om at jeg ikke har klart å fokusere på noen verdens ting siden igår etter at Ingrid tipset meg om verdens nydeligste hybel!! Jeg gidder ikke legge ut bilder i fare for at noen andre tar den, hehe... Hun dama som leier den ut skal hvertfall ringe pappa opp på mandag, så da blir det eventuelt visning med mindre hun allerede har leid den ut.. MEN det er lenge til mandag, 1 uke uten konsentrasjon? halleluja. I morgen skal jeg på skolen i ca. 1/2 time for å legge fram årsprøven min som suger rævva. Slik ser den hvertfall ut til nå, men er ikke helt ferdig tror jeg:

Skal forestille et design til en pringelsboks med temaet punk som skal rettes mot ungdom.

Hjelp?


kilde

Vil ikke legge meg ned for å sove selvom jeg er trøtt, triste greier altså. Derfor bestemte jeg meg for å gå igjennom bloglovin-lista mi for å fjerne blogger jeg ikke liker lenger og bloggere som har sluttet å blogge. Har nå gått fra å følge 83 til 48, woho! Fortsatt ganske mange blogger å følge, men noen av de oppdaterer ikke lenger, men jeg har et lite håp om at de vil begynne igjen..

Ellers har jeg funnet ut at de finnes snille mennesker i Saltenposten, og at de ikke er så ille som jeg opplevde dem når jeg var utplassert der i 10ende(?). Ei dame som kjørte i en Saltenpost-bil spurte om jeg ville sitte på henne ned i gata selv om jeg nesten var framme, takket selvfølgelig nei i tilfelle hun var et ont menneske med et veldig vakkert smil. Avisa Nordland er fortsatt best, selvom Saltenposten er hyggelig.

Er det bare meg, eller blir humøret betraktelig mye bedre når været er bra og sola kommer fram? For øyeblikket sitter jeg ute og nyter været med et kaldt glass cola og litt is <3
Jeg har alltid hatt komplekser for skuldrene mine, men har nesten ikke noe valg nå som det er så varmt som det er ute.. Senere i kveld skal jeg til Christoffer å se film ilamme han og kanskje ei anna jente, vet ikke helt ennå! (:

preikast

vakkert bilde av meg fra sommeren i fjor. PS PS JEG VAR SYK!!

Ville bare informere folk om at jeg er blitt mere sosial i det siste og vært en del ute sammen med venner og..bekjente! Tror det har noe med at vi ikke har lekser lenger, og jeg ikke føler at jeg må sitte inne hele tiden for å få alt gjort i tide. Dette kan jeg virkelig venne meg til! I dag var jeg sammen med Christoffer og vennene hans å badet på Lund, selv om jeg ikke badet da..hehe.

Fin fot?

Fikk ekstremt lyst til å legge ut retardbilder av meg i den fine grisekjolen min.

link

Ofte ønsker jeg at jeg kunne plassere alle tankene mine i en boks. Jeg tenker alt for mye. Når jeg tenker alt for mye analyserer jeg ting jeg aller helst ikke vil ha noe med å gjøre. Så blir det plutselig alt for mye for meg og takle og jeg får panikk. Jeg stenger meg inne og begynner en krig med meg selv og selvbildet mitt. Hvordan tror dere det er å gråte seg i søvn på kveldene mens du må tvinge deg selv til å fortelle deg selv at du er god nok og verdt noe? Jeg er lei. Jeg liker ikke hvem jeg er, men jeg må leve med det. Jeg aner ikke hva det er jeg holder på med. Jeg er lei av å føle meg trist. Jeg er lei av å ville ha ting og folk som jeg ikke kan få. Jeg vil ha fred med meg selv bare for en gangs skyld slik at jeg kan være lykkelig. Da kan jeg starte å fokusere på ting som gjør meg glad, og skyve alt det negative vekk... stikker å leser i the secret. hjelper alltid

Klissete og standard innlegg, men jeg velger å skrive det likevel.

I går den 1. juni hadde jeg og Christoffer vært sammen i seks måneder! Føltes veldig herlig, igrunn. Jeg er så glad for at jeg har han, og ser ikke for meg en hverdag uten han ved min side. Hvis det er noe så er han der alltid for meg fordi han vil mitt beste. Vi har vært igjennom en del på ganske kort tid, men det har ordnet seg etter hvert - heldigvis! Jeg er så utrolig glad i deg guttenmin og er glad for at du er den du er  ;*

Christoffer hadde mistet piercingen sin på badet eller noe hjemme, så han måtte sette i den gamle ring-greia, men så klart jo selvfølgelig INGEN å få i den fuckings kula...så vi dro på hole in 1 hvor jeg kjøpte han en ny piercing <3


HAN BLØR. BLOD OVERALT.

Benedicte var så søt og sminket meg igår, og jeg personlig synes det så kjempefint ut! Tusen hjertelig takk! selv om jeg ser ut som en gris på bildet..

Og her er meg og Benedicte:

LOL, jeg suger i å blogge...tror jeg skal begynne å poste bare bilder, så får bildene være teksten min.