Jeg er redd. Jeg er redd for følelser. Ikke for å føle, men for å snakke om følelser. Dette er noe som alltid har vært vanskelig for meg å snakke om. Noe som igjen gjør at jeg føler meg som en elendig venn - og kjæreste. Hvorfor klarer jeg ikke å åpne meg for folk? Selv om jeg prøver så klarer jeg det ikke. Redd for å drite meg ut. Redd for å bli ledd av. Redd for å ikke bli godtatt. Svetten siler nedover pannen min og jeg får lyst til å gråte med en gang jeg blir tvunget til å snakke om følelser. Jeg klarer ikke å gråte foran andre folk. Vil gjerne, men klarer ikke.

Noen ganger er det så uffatelig vondt å bære på alle disse følelsene helt alene. Det er de vonde jeg snakker om. Hvis jeg allerede sitter med en masse følelser som jeg gjerne skulle ha fått ut, og bare en liten ting dukker opp som jeg ikke liker kan jeg brase ut i gråt. Ta for eksempel en hendelse i fjor hvor engelsklæreren min ville jeg skulle lese engelsk og jeg nektet. Følte meg ikke god nok i faget. Kom til å drite meg ut. Han kom til å hakke ned på meg, slik som han ofte pleide å gjøre på folk når de skulle lese høyt. Jeg hadde ikke klart det akkurat der og da, så jeg brånektet, men han tok ikke nei for et nei. Jeg fikk tårer i øynene, leste litt engelsk og gikk hjem i full gråt etterpå. Det var en del å takle akkurat da, personlige greier. Det skal ikke så mye til, det er det jeg vil fram til. Jeg tror egentlig ikke så mange skjønner akkurat dette, og hvorfor. Hvorfor er det så forbanna vanskelig? Selv den minste ting er vanskelig for meg, men det har blitt bedre! Det går gradvis framover, ikke spesielt fort, men det går framover! Jeg trenger bare tid. Masse tid. Jeg har ikke så forferdelig lett for å stole på folk selv om jeg vet jeg kan stole på den personen så er det kun ett fåtall jeg faktisk stoler helt på.

Skriving er noe som hjelper meg utrolig mye. Skriving er faktisk som terapi for meg, og det er kanskje derfor norskkarakteren min er så bra som den er. Nesten på hver stil jeg har levert inn har jeg fått vite at jeg er utrolig flink til å skildre følelser, siden det som oftes faktisk er mine egne følelser jeg skriver ned, bare omgjort til noe annet. Tekstene mine er veldig personlige, men veldig gjemt.

Den eneste personen jeg har klart å åpne meg helt for er jenta på bildet over her, Vilde. Min beste venninne. Vi kan snakke om alt mulig rart, og hun har aldri dømt meg eller ledd av noe som helst som jeg har fortalt henne. Vi er egentlig ganske like, men samtidig så  utrolig forskjellige. Nå er det 3-4 måneder siden jeg har sett henne bare på grunn av noe fjollete greier. Men i dag, da skal vi endelig møtes igjen! Gleder meg så utrolig mye til det! Savner alle samtalene vi har hatt sammen, filmkveldene, shoppingsturene, photoshootsene and so on! Vi har gjort og opplevd så mye sammen. Sommeren 2009 var fantastisk, kanskje vi kan gjøre 2010 likedan? ;-)

Et lite innlegg, bare for at folk kanskje skal forstå litt, men det er så utrolig mye, mye mer...

Modell: Victoria
Hvilken størrelse på bildene er best å bruke? Bruker til vanlig å laste de opp i 700px, men synes det er litt stort når bildene er avlange..hva synes dere? Dette er lastet opp i 500px. Hva pleier dere å laste opp i?

Lovise sa at jeg skulle informere _alle_ mine trofaste lesere om at jeg har fått meg kjæreste, selv om det er lenge siden. Såeeh...Jeg har fått meg kjæreste folkens! God natt! Han heter Martin, og er altfor snill og god mot meg. God natt igjen ♥

Edit Q!: Er bildene mine skikkelig mørke på deres skjerm? For det er de ikke på mine, men når vi var hos gudmora til Lovise så alle bildene mine nesten helt svarte ut på enkelte steder..Kan hende det bare var hennes skjerm da, men er det flere som har det slik?

Dette er altså hunden min Balto. Han ble født 20 Januar 2005, og har vært i familien vår siden påska 05. Han er ikke verdens mest lydige hund og benytter en hver åpen dør uten tillsyn til å stikke av. Han er også en meget kåt hund, og derfor vurderer vi sterkt å kastrere han. Kanskje han slutter å stikke av da?  Til tross for dette er han en meget snill hund, men samtidig et forbanna beist. Kosten hans er ikke helt slik som den skal være, kan man vel trygt si. Den består ofte av puter, tepper, mine klær, dyre jakker til kjæresten til venninna and so on... Jævlig dyr i kosten med andre ord. Opp i gjennom årene har han nok hatt en kost som ikke har lønnet seg så godt for oss, men hva kan vi gjøre? Han er en del av familien, enten vi vil eller ei....

(Bildet over her er også med i en fotokonkurranse hos Stine Marie med tema ''natur''. Du kan vinne et valgfritt close-up filter fra tvspelsweb. Dette er ypperlig siden jeg planlegger å kjøpet det snart anyway)

Jeg våknet i morges av et forferdelig bråk. Først så trodde jeg det var Balto som hadde ramponert hele tvstua, men når jeg gikk for å sjekke det var det ikke ham. Jeg ble lettere forvirret og nesten redd. Hva var det som skjedde? Pappa skulle jo ikke vær hjemme nå, så det kunne jo ikke være han heller. Bilen var borte. Alene i et hus som bråket noe forferdelig. Det kom fra pipa. !!!!???? Bare det ikke var en fordømt fugl eller katt som hadde satt seg fast inni pipa vår! Hvordan skulle jeg liksom klare å håndtere det alene? Umulig. Spesielt siden jeg er så redd for fugler som jeg er, så jeg ringte pappa. Han begynte å le med en gang. Han visste hva som var på ferde. ''Glemte jeg å fortelle deg at feieren skulle komme idag?'' og jeg bare ''JAAAAAAAAAA!!'' Meget festlig. Jeg var redd.

Emmieverlasting holder en fotokonkurranse på bloggen hennes hvor man kan vinne boken ''Digital foto - hvordan ta flotte bilder og forbedre dem med photoshop'' + markedsføring av din blogg, så hvorfor ikke delta? ;-) Dette er jo knall! Temaet for konkurransen er ''Sommer''. Vet ikke helt om bildet passer supergodt under kategorien, men synes bildet har så fin en stemning og det er jo tross alt tatt på sommer'n!

Det var over 100 søkere som kjempet om de 30 plassene ved medier og kommunikasjon på Bodin, og jeg var en av de 30 som kom inn! Dere aner virkelig ikke hvor glad jeg er for akkurat dette! Jeg begynte å hyle og skrike av glede, og ringte selvfølgelig til Karoline etterpå. Hun kom også inn på sitt første valg som var helse og sosial i Steigen. Så begge to satt å hylte av glede i telefonen! Jeg visste jo at jeg kom til å komme inn på medier, jeg visste bare ikke hvor jeg kom til å komme inn. Mo, Mosjøen eller Bodø? Det ble heldigvis BODØØ! Har du kommet inn på det du ønsker?

Da var jeg endelig kommet hjem etter et 15 dagers opphold sør i landet! Skal ærlig inrømme at det var herlig å komme hjem til gudsforlatte Rognan med totalt ett menneske og ei katt i gata da jeg annkom plassen, men som sagt: herlig anyway!

Da jeg var sørpå fikk jeg et lite ''fotooppdrag'' som gikk ut på å fotografere litt da jeg var på ''Camp Rauland'' og jeg skulle da tjene meg en tusnings hvis jeg gjorde en god innsats! Så framover kommer jeg til å sitte å tusle en del med photoshop o.l for å tjene litt penger til jeg evt. skal flytte ut på hybel til høsten! Noe som igjen bringer meg over til at jeg gruer meg til i morgen...da får jeg nemlig vite hvilken linje jeg kommer inn på! Synes det er rart å tenke på at framtiden min ligger i et valg som jeg må ta i en alder av 16. Alt for tidlig!! Klokka er snart tre på natta nå, så jeg tror jeg tar kveld, og blogger sannsynligvis mer senere i dag! Natta.