Verdens fineste gutt. Trodde aldri jeg måtte skrive ''Hvil i fred'' på veggen til noen jeg kjente. Du hadde hele livet foran deg. Det er så urettferdig! Savner deg utrolig mye...Håper du har det bra der du er nå♥ du e solstråla vårres.

Det er kun en ting som går igjennom tankene mine hele tiden, og det er deg. Det kan ikke være sant. Det kan det bare ikke. Vi hadde så mange planer sammen for det neste året. Den litt spesielle photoshooten som vi skulle ha sammen, som jeg egentlig aldri hadde turt å stille opp på forsåvidt, haha. Siden vi var ''forlovet'' skulle du også ''flytte inn'' hos meg, eller hvertfall komme på besøk ofte. Jeg kunne ofret så mye bare for å få deg tilbake, vi trenger deg, Espen. Du er sola som alltid vil skinne. Jeg har så mye jeg egentlig vil si, men føler det blir feil å fortelle alt på bloggen. 

Bladde for øvrig tilbake en del i profilen min på facebook og fant dette som du skrev i Januar i år:

Profilbildet ditt passer aldeles ikke til deg, du var aldri alene, og kommer aldri til å være det. Alle vil ha deg hjem og alle savner deg...Bodø blir aldri det samme uten deg, så kom hjem!

Alt virker så meningsløst og uretferdig for tiden. Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg enda hva som har skjedd de siste døgnene, og hvertfall ikke at en av mine egne venner er blitt rammet. Alt går fram og tilbake hele tiden. Du lever og har det bra, mens plutselig er du død, og så lever du igjen. Du er fortsatt savnet, og du må komme tilbake til oss. Du må. i LIVE. Håpet blir mindre og mindre for hver dag som går, men det er der fortsatt. Alt vi kan gjøre er å håpe og be om at du har det bra.

Jeg så deg bare en liten uke før alt dette skjedde. Du var like søt og sjarmerenes som du alltid pleier å være. Knelte foran meg på Big Bite og fridde til meg på tull, og ga meg en ring. Mistet den på gulvet og lo godt. Ringen er noe av det som jeg setter mest pris på for tiden. Jeg fikk den jo av deg...

Når jeg endelig får sove på kveldene drømmer jeg om at du kommer hjem til oss i god behold og gir alle en god bamseklem som før. Det føles så ekte. Du er en godgutt som er snill med de fleste og vil ingen noe vondt. Det å leve i uvvistheten gjør vondt, og jeg kan ikke fårestille meg hvordan dine aller nærmeste har det. Det er så uvirkelig at noe slikt kan skje i et så lite land som Norge, og at det skal ramme så mange uskyldige ungdommer som bare prøver å få fram en mening. Jeg er tom og klarer ikke sette ord på alt jeg føler, annet enn at jeg har grått så mye det siste døgnet. Det kan ikke være sant. Ikke du.

Jeg tenker tilbake til tiden vi har vært sammen, og spesielt den natta du kom hjem til meg for ca. 1 måned siden. Du fikk ikke sove og skulle på jobb om noen timer, og likevel kom du på besøk. Det pissregnet, og du kom transkende for å finne hybelen min i bare tskjorta. Du sa at du ikke ville dra, og kunne si til jobben at du var syk slik at du kunne sove litt hos meg kanskje, og vi kunne se på det fjollete programmet ''Hurtigruta''. Jeg ba deg om å dra, ville jo ikke at du skulle skulke jobben, men nå angrer jeg litt. Kunne fått mere tid sammen med deg. Jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger, men jeg håper du kommer tilbake i god behold..jeg er utrolig glad i deg, og du betyr mye for meg..

Stay with me
Don't fall asleep too soon
The angels can wait
For a moment



Han satte seg ned på kne foran henne og så henne inn i øynene. Det var ikke det mest romantiske stedet, men det dugde. Han var søt der han satt. Han var nervøs. Klønete. ''Kine, vil du gjøre meg til verdens heldigste og lykkeligste mann og gifte deg med meg?'', sa han. Hun fniste, rødmet og smilte, og takket til slutt ja.

Ringen fåes kjøpt på Glitter til 17,50 i følge min kjære. Bare sånn i tilfelle noen skulle være interessert.

Du ba meg om å kjøpe meg blokk og penn og skrive ting ned der istedenfor? Vel, til dine opplysninger så har jeg allerede en ''blokk'' hvor jeg skriver ned det som faller meg inn der og da. Følelser. Tekst som popper opp i hodet mitt. Lister. Alt. Pleier å gå rundt med den nå og da ;-) Så vet du det.

I've started a new diary, so when i die, people will have some nice suicide notes to read. This is me and you diary, welcome to my fucking life.

Jeg er født på nytt, bokstavelig talt. Jeg har meditert litt i det siste og fått en ny tankegang. Jeg skal bli hippie igjen! Da var alt chill.


Emilie fikk ENDELIG sendt meg bildene fra når vi var i Skellefteå.

Jeg fikk jo bare vært der i 2 dager, men hadde det likevel utrolig hyggelig! Vi var å badet, shoppet, spiste, ble kjent med en deilig fyr og fikk farge på kroppen(!!!). Når det kommer til han deilige svensk-finskeGUTTEN Janne, så fikk jeg en suss i panna. tror han røyka hasj. whatever.

Emilie og Marilen på Asia-resturanten.

Et veldig svett bilde av oss som en kelner tok av oss.


Shopping!!! Kjøpte meg forøvrig bare én ring, mens Emilie kjøpte 10(?) og Marilen glemte pengboka si hjemme...hi-hi.


Du lovte det aldri skulle bli slik. Hva er poenget med å love ting når man ikke kan holde det? Det betyr jo ingenting da. Det har aldri betydd noe. Det er bedre å være alene og aldri åpne seg til folk. Når du faktisk klarer å åpne deg til noen, fortelle dem ting som du aldri har fortalt til noen. så svikter de. hva skal man gjøre da? kommer alt ut? Jeg skal gå tilbake til å være den innestengte igjen. Jeg hadde det bedre da.

Jeg kan jo late som om alt er bra. Selvom det er min dårligste egenskap. Men jeg skal gjøre det for din skyld. Du med de alt for nydlige brune øynene. Øynene jeg en gang ikke kunne la være å stirre inn i. Jeg kan vel fortsatt ikke det. Jeg bare velger å la være. Alt for mange gode minner dukker opp da, og jeg blir fanget. Vil ikke være fanget, men samtidig vil jeg det. Det er vanskelig.

blogg.no vil ikke laste opp bilder.

so many things we believed in, now you're leaving and words wont bring you back..

Jeg har alltid vært den sterke. Den som kunne takle alt, men så kom den forbanna kjærligheten og ødela alt. Det kalles vel å vokse opp? Vel, jeg hater det. Jeg vil være liten og sterk. Ikke stor og svak. Når det er stille, slik som nå, og alle sover er alle tankene mine våkne. Ekko på innsiden av kraniet mitt som minner meg på alt jeg skulle ønske jeg klarte å fortrenge. Jeg blir skremt over hvor svak kjærligheten har gjort meg. Jeg lyver til alle rundt meg om hvordan jeg har det. Jeg har det fint, sier jeg, mens sannheten er noe helt annet. Jeg vil ikke ødelegge stemningen til de rundt meg med hvordan jeg har det. Alt jeg vil er å være alene. I fred. Uforstyrret. Flykte fra virkeligheten. Skrive.

De siste 16 månedene har forandret meg som person på så mange forskjellige måter. Både på positive og negative måter. Det var da jeg begynte å bli svak, men det var også da jeg innså at jeg var verdt noe. Jeg har opplevd en del, men samtidig er det så mange som har det mye værre enn meg, og her sitter jeg å klager? Usselt. Respektløst. Trangsynt.

Jeg har prøvd, kanskje alt for hardt? Et gammelt ordtak sier at man skal kjempe for det man elsker uansett hva, men når vet man at det er på tide å gi opp? Skal man noen gang gi opp? Fortsetter man å kjempe gjør det vondt, gir man opp gjør det vondt. Hva er det rette? Alt blir til spekulasjoner som man ikke kan kontrollere. Ingenting er rett uansett hva man gjør.

Jeg er ikke engang sikker på om jeg vil ha det jeg søker, det var jo en grunn til at speilet ble knust? Jeg vil ha det. Bare annerledes. Ærligt. Trofast. Bra. Mere enn bra. Jeg har forandret tankegangen min i det siste, og jeg er sikker på at det hadde blitt annerledes denne gangen - på en positiv måte. Men jeg kan ikke kontrollere deg, jeg kan bare håpe, men snart går håpet mitt ut...hva skjer da?

''Just take my hand. Fall in love with me again''

I natt, nermere bestemt klokken 05:00 kjører jeg og pappa til Skellefteå i Sverige hvor vi skal være fram til fredag. Pappa ville kjøre såppas tidlig slik at vi fikk mest mulig ut av dagen siden vi ikke kunne være der lenger enn til fredag siden vi skal i 90årsdag på lørdag! Fikk vite at Emilie og Marilen skulle ligge på campingen der, og fikk overtalt pappa til å ligge der også, så dette blir nok noen kjempeinteresante dager! svenska pojkar. hoho. neida. joda.



Snakkes kanskje senere i natt siden jeg ikke har planer om å legge meg før vi drar. Skal også begynne med å redigere spørsmålsrunden jeg, Margrete og Lovise hadde for noen dager siden.

Jeg ble kjent med Kine ca. i begynnelsen av sjuende klasse.. Nancy introduserte meg for henne, og vi bare klikket. Fra den dagen har vi vært venner, og vennskapet har bare blitt sterkere å sterkere. I løpet av disse 5 årene, har jeg fått vite mye om Kine. Det er vanskelig å forklare, men det virker som om hun har to sider. På den ene siden virker hun tøff og selvsikker, mens den andre siden er den virkelige henne; den følsomme og ekte delen. 

På utsiden er hun tøff. Prøver å ikke vise andre hvordan hun egentlig har det. Setter vennene sine fremfor seg selv, og holder følelsene sine inne. Hun smiler og ler, selv om det inni hodet hennes strømmer tusenvis av tanker. Er jeg pen nok? Er jeg virkelig feit sånn som hun jenta sa? Hva har de egentlig imot meg? Få det til å slutte.. 

Hvis du har kjent Kine like lenge som jeg har gjort og blitt like god venn med henne som jeg har, klarer du kanskje å forstå hvordan hun har det. Hun prøver å finne en vei her i livet, sånn som alle vi andre. Hun har hatt en jobb, har gått skole, fått mange venner og har hatt kjærester. Når det gjelder den kjærestedelen har jeg skjønt at hun har fått masse kritikk, og spørsmålet mitt er hvorfor? Hvem av dere kan med hånda må hjerte si at dere har blitt dumpet uten å bli såret? Selv om man selv gjør det slutt, blir man lei seg! Trust me; been there, done that. 

(TIl teksten under, bildet er av meg.)




Han kjente til min angst, min redsel, men han kunne umulig forstå min lengsel. Min lengsel etter han. ''Ta min hånd''. Jeg bønnfalt han. Han ville ikke høre. Ville ikke se. Ville ikke svare. Jeg hadde vært sterk lenge nok nå. Jeg klarte ikke mer. Tårer falt. Hjerter brant. Knust i tusen knas.

...man vet ikke hva man har før man mister der.

Du mistet sjangsen din, og ingen vil noen gang elske deg på den måten som hun gjorde. Så bare dra å knull på en av de horene som har en ny kompis hver uke, fordi den jenta bryr seg ikke lenger. IKKE MEG. hadebra.

Jeg, Margrete og Lovise har tenkt å ha en spørsmålsrunde. Vi kommer til å svare på videoblogg, og dere kan få spørre om hva som helst! Spørsmål til hver enkelt av oss eller spørsmål som alle kan svare på :) Håper dere lurer på noe!

Dette er forresten oss! Vet der er crappy lyd, men ja...dere ser hvem vi er :) haha

Foto: Ole Henrik Karlsen

Foto: Ole Henrik Karlsen

I am acting like I'm okay. Please don't interupt my performance.

Jeg kom egentlig tilbake på tirsdag, men jeg måtte bruke hele dagen på å pakke ned hybelen min. Det er litt trist å tenke på at jeg aldri mer skal bo sammen med Victoria lengre. Aldri mer krangling om oppvasken og å henge klær opp. Jaja, håper hvertfall vi kommer til å finne på litt mere hyggeligere ting nå som vi ikke bor sammen! BTW, hvis noen lesere vet om en fin hybel nært Bodin, let me know!! Uansett, etter jeg har kommet hjem har jeg klart å bli syk så har ikke orket å blogge før nå. Dessuten har kameraet mitt tatt halvveis kvelden og derfor fikk jeg nesten ikke tatt noen bilder når jeg var i Tr.heim heller.. Uansett, her noen av de få bildene jeg fikk tatt:



Vi var på Gatas parlament konsert! Digg.

Kjempeflink fyr på piano.

I liked your car.

Ina tar på Nidarosdommen.

Fikk meg venner fra både Rogaland, Troms, Nordland og noen som snakket oslodialekt, men om de var derfra er heller uklart. Var hvertfall en veldig fin tur selvom det ikke ble mye søvn disse dagene.