
Ingar tar farvel med Espen, og gir han en siste sigarett..
I går var jeg i begravelsen til Espen, og jeg tror aldri jeg har grått så mye som jeg gjorde i går. Når vi dro på kirkegården for å se han bli sunket ned i jorden hadde jeg ikke flere tårer igjen, men jeg gråt og gråt. Kjentes ut som jeg skulle kollapse når det gikk opp for meg at han faktisk var borte for alltid..Aldri mer gode bamseklemmer, aldri mer noen kyss og aldri mer random biting fra deg. Jeg savner deg virkelig, vennen.
Det var en av de fineste begravelsene jeg har vært i. Sola skinte hele dagen, og jeg er sikker på at sola er et symbol på at du har det bra og er glad for at så mange møtte opp og brydde seg om deg. Det ble mange tårer fra alle, men samtidig latter når Ingar holdt sin tale om hvordan Espen var og minner de hadde sammen. Domkirka var stappfull og det forteller litt om for en faktastisk person du var. Du var venner med alle, og ga alle en sjangse. Du tenkte på alle før du tenkte på deg selv, noe som er både en god og dårlig egenskap. Jeg klarer ikke å beskrive den personen du var, for du var så utrolig mye bra. Vi har mistet en av våres beste. At du bare ble 17 år er helt forferdelig å tenke på. Du hadde hele livet foran deg. Så mange planer som aldri blir noe av..Håper du har det bra der du er nå..
Rest in peace...