Lenge siden jeg har blogget bare fordi jeg ikke kun vil poste emoinlegg, but I think I'm back! Siden sist har jeg begynt på medier og kommunikasjon, så vil derfor poste litt bilder.

This is my school!

Dette er et bilde jeg tok av Gøril utendørs når vi skulle lære oss å bruke lukkertid, tror jeg det var.

Britt, Tomas(foran), Benjamin og Anders

Tomas, Anders(bak), Benjamin og Britt

Retardness. Gøril og meg

Tonje, Martine, Tomas(bak), Lisa, Meg og Ida. Bildet ble litt lite siden jeg tok det fra bloggen til Lisa

Ida, Tonje, Stina og meg på bursdagen til Stina igår! Dette bildet er også lite siden jeg hentet det fra bloggen til Stina

Dette er altså hverdagen for oss på medier og kommunikasjon, herlig !

"Javel, du er sjalu! Men hva annet går det an å være? Den om aldri har vært sjalu, har vel aldri elsket. Den som aldri har vært utsatt for sjalusiens galskap, har vel aldri vært elsket. Sjalusi er det samme som kjærlighet. Sjalusi er overdreven kjærlighet. Men hva er den kjærligheten verdt, som ikke er overdreven? Hva føler man, hvis man aldri føler sjalusi? Hvis man ikke er sjalu, hva i all verden er man da?"

- Stig Sæterbakken

Jeg leser boka ''Ikke forlat meg'' av Stig sæterbakken atm, og liker den veldig godt. Han er utrolig god til å bruke språklige bilder, og boka treffer meg midt i blinke! Annbefales.

Du klandrer deg selv hele tiden. Sjangsen dro fra deg. Hva om du gjorde ting annerledes? Hadde utfallet vær annerledes nå da? Gleden var der for deg, men nå har den reist igjen. Du er tilbake der du startet. Det var meningen du skulle være der hele tiden. Du forlot rammene som du hadde satt for deg selv, og ble hentet brått tilbake til der du hører hjemme. I mørket. Alene. Du tok deg til rette for første gang og følte deg helt hjemme hos et annet menneske. Elsket en gutt på en måte du aldri trodde du kunne elske noen, ble elsket i retur(?) akkurat som i en drøm. Men plutselig er drømmen over, du våkner brått og vet ikke lenger hva du skal gjøre. Din forbrytelse var å nyte livet. Nå må du sone forbrytelsen din alene i mørket. Du forvekslet drøm med virkelighet. Du trodde nemlig at denne vidunderlige verden tilhørte deg, og var kommet for å bli. Du trodde at det som utrolig nok hadde blitt ditt, skulle fortsette å være ditt i lang, lang tid. Du trodde at livet var en lek, så du gikk med hodet hevet og ante fred og ingen fare. Du innbilte deg at du kunne mestre alt. Du kunne for første gang på lenge si at, ja, livet er faktisk herlig. Men så ble det over. På et blunk. Uventet. Overaskende. Sårende.