Dreams are not enough
Beklager for at jeg dro inn på bloggen din uten å spørre, men følte bare at jeg måtte gjøre noe. Jeg vet selv ikke helt hva jeg kan gjøre, kunne jo selvfølgelig skrive et innlegg til deg at det kommer til og ordne seg til slutt men vet ikke helt om det hadde hjulpet uansett.. Husker du det innlegget du skrev til meg? Du hadde rett, det er noen som bruker lengre tid en andre og komme seg over noen. Det er tungt, men det er sånn livet er, man må gå igjennom ting for å lære å leve.
Innlegget fra Kine til meg:
" Okei, jeg har da lovet Lovise at jeg skal blogge på bloggen hennes om kjærlighet og bla, bla, bla. Det du vil høre er at alt kommer til å ordne seg til slutt, og det kommer det til å gjøre. Det er bare det at noen trenger mer tid enn andre. Kjærlighet finnes i flere former. Kjærlighet for familie, venner, dyr, kjærester and so on. Det vi nå ska fokusere på er det motsatte kjønn.
Hvordan kan noen være redde for kjærlighet? Eller, hvordan lar de vær? For når du virkelig elsker noen, egentlig både venner og kjærester så åpner du hjertet ditt fulstendig til den personen. Du gir denne personen en kniv på samme tid, uten å helt være klar over det, og personen kan bruke denne kniven når som helst. Du har ingen garanti. Kanskje personen aldri vil bruke kniven, men den er der likevel. Han eller hun kan ta kniven å vri den langsomt rundt og rundt og rundt. Smerte. Det kan gjøre så damn vondt, mens andre kanskje liker å føle litt smerte. Føle hva de har mistet.
Etter en stund føler du deg usynelig, naken og forlatt. Du lurer på hva du gjorde galt siden personen vil såre deg så forferdelig, når alt du gjorde var å elske denne personen. Hva er det som er så galt med deg når ingen klarer å klamre seg fast til deg og bare ha tro? At ingen kan elske deg?
Slik kan det føles. Ikke nødvendigvis. Men en ting man må tenke på når man har det ille er at det er alltid noen somelsker deg for den du er, som ikke vil forlate deg for noen verdens ting <3 "
// loviiise
















